Ett år etter OL i Rio: å miste et hjem

Beboere i Vila Autódromo protesterer mot ødeleggelsen av nabolaget (Foto: Margit Ystanes).

Beboere i Vila Autódromo protesterer mot ødeleggelsen av nabolaget (Foto: Margit Ystanes).

Når status for Rios OL-arv skal gjøres opp, må de menneskelige lidelsene forårsaket av fordrivelser tas med.

Margit Ystanes, førstelektor ved Institutt for sosialantropologi, UiB

Alejandro Huidobro Goya, PhD-kandidat, Institutt for fremmedspråk, UiB

Tenker du noen gang på hva hjemmet ditt betyr for deg? Kanskje bor du et sted du ser på som midlertidig, og tenker at et ordentlig hjem er noe du skal skape i fremtiden en gang. Eller kanskje har du bodd så lenge i hjemmet ditt at du nesten ikke kan forestille deg livet et annet sted enn i akkurat den boligen, og i det nabolaget. Kanskje har du brukt hele livet på å få huset akkurat som du vil og lage gode relasjoner med naboene, som kanskje også er dine slektninger. Kanskje har du nesten hele livet ditt nedfelt i akkurat dette landskapet. Hvis ikke du har det sånn selv, kjenner du sikkert noen som har det.

Mange som ble fordrevet fra hjemmene sine mens Rio de Janeiro forberedte OL i 2016, hadde en sånn sterk tilknytning til stedet de bor. Hele sitt liv hadde de bodd i et nabolag som heter Vila Autódromo. Andre kom flyttende dit, og slo rot. Her hadde beboerne selv bygget sine hus etter hvert som de fikk råd til murstein og andre byggematerialer. Litt etter litt fikk de husene som de ville ha dem. Når familien vokste, bygget de gjerne en ny etasje. Noen av husene hadde felles vegger med naboen, og folk bodde tett på hverandre, med alt det medfører av utfordringer og fordeler. En av beboerne fortalte at hele nabolaget var som en familie. Det er ingen som ønsker å dra herfra, forklarte hun.

Likevel måtte nesten alle de rundt 600 familiene som bodde i Vila Autódromo dra derfra. Mange mistet hjemmet sitt på svært brutale måter

Les hele teksten på Nye Meninger her.